Forkynneren 1:1 (NORSK)
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

Forkynneren 1:2 (NORSK)
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

Forkynneren 1:3 (NORSK)
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

Forkynneren 1:4 (NORSK)
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

Forkynneren 1:5 (NORSK)
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

Forkynneren 1:6 (NORSK)
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

Forkynneren 1:7 (NORSK)
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

Forkynneren 1:8 (NORSK)
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

Forkynneren 1:9 (NORSK)
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

Forkynneren 1:10 (NORSK)
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt(-)så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

Forkynneren 1:11 (NORSK)
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

Forkynneren 1:12 (NORSK)
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem

Forkynneren 1:13 (NORSK)
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

Forkynneren 1:14 (NORSK)
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

Forkynneren 1:15 (NORSK)
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

Forkynneren 1:16 (NORSK)
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

Forkynneren 1:17 (NORSK)
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

Forkynneren 1:18 (NORSK)
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
Previous Chapter
« Salomos Ordspråk 31
Next Chapter
Forkynneren 2 »

Forkynneren (NORSK) Chapter Selection

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

NORSK Book Selection List

View full list of NORSK Bible Books and Chapters