Josvas 14:1 (NORSK)
Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ns land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem

Josvas 14:2 (NORSK)
ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv

Josvas 14:3 (NORSK)
for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side {østenfor.} Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem.

Josvas 14:4 (NORSK)
For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'm; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe.

Josvas 14:5 (NORSK)
Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet.

Josvas 14:6 (NORSK)
Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea.

Josvas 14:7 (NORSK)
Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn.

Josvas 14:8 (NORSK)
Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud.

Josvas 14:9 (NORSK)
Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud.

Josvas 14:10 (NORSK)
Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses(-)all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel.

Josvas 14:11 (NORSK)
Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn.

Josvas 14:12 (NORSK)
Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt.

Josvas 14:13 (NORSK)
Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.

Josvas 14:14 (NORSK)
Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud.

Josvas 14:15 (NORSK)
Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba; {Arbas by} Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig.