Nahum 2:1 (NORSK)
Det drar op mot dig en som vil sprede dig til alle kanter; vokt festningen, sku ut på veien, styrk dine lender, samle all din kraft!

Nahum 2:2 (NORSK)
For Herren fører Jakobs høihet tilbake likesom Israels høihet, for ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær.

Nahum 2:3 (NORSK)
Hans kjempers skjold er rødfarvede, stridsmennene er klædd i skarlagen, vognene i luende stål på den dag han stiller dem op, og spydene svinges.

Nahum 2:4 (NORSK)
På gatene raser vognene avsted, de styrter frem over torvene; de er som bluss å se til, som lyn farer de frem.

Nahum 2:5 (NORSK)
Han kommer i hu sine gjæve menn; de snubler under sin gang, de haster avsted til bymuren, men skjoldtaket er reist.

Nahum 2:6 (NORSK)
Portene ut mot elvene blir åpnet, og palasset forgår av angst.

Nahum 2:7 (NORSK)
Og det står fast: Hun {Ninive fremstilt som en kvinne.} blir avklædd, ført bort, og hennes piker kurrer som duer og slår sig for sitt bryst.

Nahum 2:8 (NORSK)
Og Ninive er som en dam full av vann {en folkerik stad.} like fra de dager det blev til. Men nu flyr de. Stans, stans! Men ingen vender sig om.

Nahum 2:9 (NORSK)
Røv sølv, røv gull! For det er ingen ende på skattene, en overflod av allehånde kostelige ting!

Nahum 2:10 (NORSK)
Tomt, tømt, uttømt! (-)forferdede hjerter og vaklende knær og verk i alle lender, og alles ansikter er blussende røde.

Nahum 2:11 (NORSK)
Hvor er nu løvenes bolig, det sted hvor de unge løver fortærte sitt rov, hvor løven og løvinnen ferdedes og løveungen, og det var ingen som skremte dem?

Nahum 2:12 (NORSK)
Hvor er løven, som røvet til dens unger hadde nok, og myrdet for sine løvinner og fylte sine huler med rov og sine boliger med det den hadde sønderrevet?

Nahum 2:13 (NORSK)
Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne dine vogner så de går op i røk, og dine unge løver skal sverdet fortære; og jeg vil utrydde ditt rov av jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mere høres.